For fire uker siden var jeg overbevist om å kjøpe spillet Sivilisasjon v. Jeg har spilt omtrent hundre timer siden da. Det kan virke som mye for deg, eller det kan virke som veldig lite avhengig av dine erfaringer med spill, men det har vært lang tid siden jeg spilte et spill som lidenskapelig. Da min far spurte om han skulle prøve det, svarte jeg, "bare hvis du ikke har noe liv," fordi tre timer om dagen i min nåværende livssituasjon er mye å spare. Jeg har en jobb, klasser, et romantisk forhold, familie, venner og andre diverse oppgaver å jonglere, pluss min forpliktelse til min hensikt å få mine daglige prestasjoner i Guild Wars 2. Tiden jeg brukte Civ var en stor avtale. Det var et stort show av min lidenskap for spillet.
Det var en tid da jeg ville ha kalt fire timers spill på en dag, lidenskapelig. Jeg ville ha lo på meg selv for å tro at det var mye. Da jeg var syk og dø av hjertesvikt, var det helt vanlig å spille spill i tolv timer. Hvis du noensinne trenger bevis på at spill ikke myrder simulatorer, men snarere handler det om heltemotifisering, da min historie om maraton Guild Wars Dag etter dag er det kvintessige eksempelet. Deretter spilte jeg ikke Guild Wars bare fordi jeg trodde det var morsomt, eller jeg følte meg forpliktet til å holde tritt med innholdet, men fordi jeg virkelig trengte det. Da legene stakk IV i begge hendene, gråt jeg ikke fordi det var vondt, men fordi jeg ikke kunne spille spillet mitt. Da min hovedkardiolog spurte meg hva det ville ta å overbevise meg om å bli på sykehuset, sa jeg "en bedre internettforbindelse." Jeg trengte virkelig det spillet å føle seg sterk nok til å fortsette min elendige eksistens.
Nå spiller tolv timer meg svimmel. Nå ser min fire timers Civ ut som en sløsing fordi det ikke er noe tomrom det fyller i livet mitt. Det er fortsatt hyggelig å føle seg episk i en time, men jeg trenger det ikke, for i min hverdagslige tilværelse får jeg nok positiv tilbakemelding om hva jeg gjør som jeg når en tilstand av prestasjon uten å logge på hvor som helst. Jeg håper jeg trenger aldri spill så mye som jeg gjorde i 2009. Men jeg håper at hvis jeg noen gang trenger spill på den måten igjen, vil det være gode spill som venter på min retur.