Innhold
- Introduksjon:
- Bjørnen våknet
- The Bear Blinded
- The Bear Calmed
- The Bear utviklet
- Fin
- Hva Halgrim er til nå:
- Hva jeg har på meg:
Fargene:- Halgrim i bevegelse:
Introduksjon:
Så, Halgrim Kraitsbane er min Power Ranger (Hvem er grønn og har en fløyte, forresten. HAH!) Og jeg har hatt en absolutt blast på ham. Så mye at jeg laget et fantastisk rustningsett for ham, og jeg trodde at denne konkurransen ville være en god mulighet til å se hva folk tenkte på ham! Lykke til alle, og jeg lagde en liten bakgrunnshistorie sammen med sverdet / generelt utseende (teknisk sett en mindre versjon av det som er i tankene mine). Jeg er ikke den beste forfatteren, så vær så snill.
Bjørnen våknet
Halgrim, født av Bjørnen, hadde tilbrakt mesteparten av sitt liv usikker på hvilken vei å ta neste gang. Hvilket nytt eventyr ville deklarere sin historie til verden? Hvilke fantastiske prestasjoner ville han oppnå? Han visste ikke, så han sov - dvalet. Hans kjærlighet til drikken tok ham over, og det virket som om ingenting ville vekke bjørnen fra søvnen. Måneder gikk til et glimt av håp oppstod og ristet grunnlaget Halgrim hvilte på.
Patrols ankom og ropte om Krait angriper et nærliggende oppgjør. 'En gang til?" Halgrim klarte nesten ikke å skaffe seg nok interesse til å se ute når en plutselig grønn blur slettet forbi ham. Han trakk opp og blinket flere ganger. "Hva var det? HVAD VAR DET!" Han hadde ikke følt seg så energisk i lang tid - det var fantastisk. I det øyeblikket visste han hva han måtte gjøre: "Jeg må finne ut hva det var."
The Bear Blinded
Etter å ha spurt patrullene om de hadde sett den grønne blitsen, ble Halgrim informert om at lyset sprang forbi dem mot Krait. Halgrim fulgte i suite og til slutt tok seg til bosetningen. Hans eventyr ledet aldri ham veldig langt fra sitt eget hjem, så han var ikke forberedt på det han hadde sett. Forliket var i ruiner - de døde malte bakken rødt og dødens stank strømmet gjennom neseborene. Halgrim snudde seg nesten til å løpe da han var blinde for øyeblikket av et lys. Det var da han så det - nei, henne. "En kvinne? Ved Bjørn ..." Han kunne ikke forstå det. Et gammelt aspekt av noe slag, kanskje, men øynene hans hevdet en annen sannhet. En kvinne kledd i vakker, grønn rustning danset over en slagmark, og Krait var forsvarsløs for henne - skrik rippet som lemmer og haler fløy i alle retninger. Plutselig gikk alt stille - Krait var død.
Halgrim begynte å nærme seg kvinnen:"Hvordan gjorde du?" Halgrim ble kuttet av da han la merke til at kvinnen var bøyd over noe. Vente. Noen. Hun gråt - plaget - da hun så opp på Halgrim. Hun vuglet kroppen og begynte å rope. Halgrim forstod ikke. Hun ropte igjen og begravde ansiktet inn i kroppen. Halgrim forstod fortsatt ikke.
The Bear Calmed
Mange måneder passerte og Krait-angrepene fortsatte å fortsette; Men angrepene utløste Norn til å handle. Halgrim, inspirert av kvinnen i grønt, hjalp mange av oppdragene mot Krait. Hvert oppdrag han var involvert i førte til ytterligere møter med den grønne rustningskledde kvinnen. Hun var annerledes skjønt - ansiktet nær Krait var en av ren raseri. Han forsto henne raseri - han kunne føle det å brygge også. Han fant snart ut at hun var fra et sted kalt Cantha, og mange av Norn tok for å kalle henne Jade-ormen. Denne tittelen skyldtes hennes utrolige fart, hennes elegante flyter rustning og hennes unike våpen.
Jade Serpents valgfrie våpen var et flott sverd av utrolig styrke, som hun brukte med stor ferdighet. Mange Krait falt til bladet, og Halgrim kunne ikke unngå å studere Jade Serpent teknikken. Hun var tilsynelatende reservert i sin stil, men ville ofte eksplodere med makt på det som kom i veien til akkurat riktig tidspunkt. Det minnet ham mindre på en slange og mer, vel, en bjørn. Etter mange flere måneder med å kjempe med Jade-ormen ble Halgrim også Krait-banen. Sammen syntes de ustoppelig; Jade-ormen var imidlertid fortsatt betydelig mer utviklet en fighter enn Halgrim. Det ville ikke være før hans neste oppdrag at han helt ville bli Halgrim Kraitsbane.
The Bear utviklet
Nyheter om hvor Kretis hovedstyrker kom fram fra spredning - en base utenfor kysten langt sør for hvor Halgrim bor. Dette var deres sjanse til endelig å stoppe år med pine påført av Krait på Norn bosetninger - for å få hevn. Halgrim skjønte hvor mye han hadde forandret seg. Han hadde en pålitelig lærpanser med en nesten gullfarve på den - det hadde tjent ham godt de siste årene. Han drikker fortsatt, men ikke mye, og det tjener bare som en påminnelse om hva han pleide å være. Svak. Han var langt fra svak nå, og han bar seg selv slik under kampen mot Kretts hovedstyrker. The Jade Serpent og Halgrim skutt over slagmarken - streker av gull og grønn sammenstøt gjennom. Krait var håpløs mot duoen og begynte å trekke seg tilbake. Halgrim jublet da han så på løgnene, men Jade Serpent stoppet ikke med å bli med. "Kumi ...?"
Halgrim så på som Jade Serpent kuttet ned alt i sin vei - hun var skinnende med fullstendig raseri. Hun minnet ham igjen på den første dagen de hadde møtt da hun danset rundt på slagmarken med perfekt poise. Det var da Halgirm la merke til det. Hvordan så han det ikke før? Dum. Dum! "Kumiko!" Han rushed fremover mot Jade-ormen da plutselig en stor geyser brast fra under. Krigere og Krait likt hver vei. Halgrim landet hardt på sine sider, og det tok ham flere øyeblikk å gjenopprette. Smerte gikk ned og han så opp i horror for å se en gigantisk festningsstøtte foran ham uten tegn på Jade-ormen. "Ved bjørn bygget de alt dette uten å merke oss !?" Halgrims økende frykt vasket bort da han så Jade Serpent balanserer på noen stillas høyt over. Hun så ned på Halgrim og ga et grin.
"Kumiko! Takk til Spi-" Alt gikk hvit.
Halgrim så på horror som Jade Serpent behandlet det som skjedde med henne. Hvorfor var det et Krait-spyd som stakk ut av magen hennes. Hvorfor var hun så langt foran alle andre. Hvorfor husker hun alle disse siste hendelsene så fort nå. Hun falt. Vann presset opp da hun traff vannet, men Halgrim var allerede der og trakk henne ut. Jade-slangens blad krasjet inn i den nærliggende kysten. "Nei ... Nei ... Nei, nei, nei, nei ... Kumi? Kumiko?" Han ristet henne, men det var ingen reaksjon. Han begynte å gråte - det hadde vært lenge siden han hadde gjort det. Plutselig stoppet tårene hans. Hans øyne var fylt av raseri - en raseri som han aldri hadde følt før. Han følte seg som om han eksploderte, og ingenting ville stoppe ham. "Jeg skal drepe dere alle! Hver eneste siste av dere vil dø for det du gjorde i dag!" Halgrim begynte å stige da han følte at noe berørte armen. Han så ned og så at Jade Serpent knapt løftet hånden for å berøre ham.
"Nei..." hun sa. Halgrim hadde forsøkt å lære henne sitt språk i sin tid uten å kjempe med Krait - alt han forstod fra hennes språk var hennes navn. Han visste ikke at hun hadde kommet så langt, og det spiste på ham. Halgrim satte seg raskt tilbake og trakk Jade Serpents kropp i armene sine. Hun fortsatte, men med smerte i hvert ord, "Nei ... y-you ... sterk ... jeg ... svak." Hun inhalerer, men det høres skremmende ut. Halgrims sinne er fortsatt tilstede i hans ord, "Du? Svak? Nonsens! Du er Jade-ormen" han nøler med, "Jeg kunne aldri vært like fantastisk som deg." Han ser ned og føler hånden lett på kinnet. Hun sier rolig, "Serpent ... meg ... rask ... Reck ... mindre?" hun er enig med hennes ordbruk og fortsetter, "Du ... Bjørn ... klok ... tror ... sterk ... nei ... sinne ... nei ... uvøren." Hun inhalerer skarpt igjen og Halgrim kan føle en følelse av frykt løpe gjennom ham, men hun fortsetter å snakke, "Jeg ... forlater hjem ... vær ... sterkere ... tilbake når ... sterkere ... mislykkes ... ta ..." hun griper noe i nærheten av henne - sverdet hennes - og ikke løfter det som hun sier, "beskyt ... ingen sinne ... bare tenk ... lev ... vær bjørn ..." Hun hoster og blod spretter på hennes bryst som øynene begynner å litt glasur, "Jeg ... feiler ... men ... livet ... fortsatt ... bra ... takk ... jeg ... jeg ... elsker deg," Halgrim avbryter, "Jeg elsker deg, Kumiko ..." han begynner å gråte som The Jade Serpent smiler, "du ... sterk ... bli ... bjørn ... ##### #### ### ..." Jade Serpent går av - hennes siste ord i Canthan. Halgrim pause et øyeblikk før hun lett legger kroppen ned. Han tar tak i hennes fantastiske blad og står opp.
Halgrim forstått. Han forstår fortsatt til denne dagen, og hele Tyria har hørt om Halgrim Kraitsbane - Nornen som roligt tok på seg en hel hær av blodtørstige Krait og vant.
Fin
Hva Halgrim er til nå:
Sammendraget av hva som skjedde over er at Halgrim starter som en tilfeldig drunkard som etter hvert er inspirert av en kvinne av utenlandsk arv for å bli med i en militsgruppe mot en konstant Krait-trussel. Etter å ha slått seg side om side med denne dyktige kvinnelige fighter, blir han til slutt en talentfull fighter selv. Under en ekstremt viktig kamp, er den kvinnelige fighteren overfallet med en felle og drept. Før hun døde, forklarte kvinnen til Halgrim at han ikke trenger å la sin raseri overvinne ham og være rolig og klok. Det er den korte enden av det som skjedde.
På grunn av denne hendelsen; Halgrim adopterte imidlertid noen av kvinnens utseende som en hyllest til den enkelte som forandret sitt liv. Han var opprinnelig utstyrt med et gul / gull-ish skinn, men han utruster seg med en tyngre blanding av grønt skinn på toppen av det etter de ovennevnte hendelsene. Han bruker også sitt store sverd, som er et kraftig våpen som belønner tålmodighet med kraftige angrep. Som et resultat, har han en tendens til å forlate en slags grønn / gullspor når han er i kamp - representerer kombinasjonen av hans oppdragelse av Bjørn og påvirkning av Jade-ormen. dermed Jade Bear.
Hva jeg har på meg:
- Hjelm: Anonymity Hood (Thief Starter Hood)
- skulder: Wolf Shoulderpads (Tier 3 Norn Medium)
- Bryst: Wolf Vest (Tier 3 Norn Medium)
- hansker: Shiro's Hansker (Auction House)
- bein: Leather Leggings (Auction House)
- Støvler: Duelist Boots (Auction House)
Fargene:
Halgrim i bevegelse: