Innhold
Ganbare Goemon, eller Legenden om den mystiske ninjaen som det ble kalt i Nord-Amerika, var en av mine favorittserier voksen opp. Disse spillene hadde alltid en god blanding av action, eventyr og humor. Starring en fargerik cast av figurer og satt i et tegneserie-lignende feodalt Japan, er det en av de få seriene i sin tid som fullt ut omfavnet japansk folklore.
Hovedpersonen, Goemon, var basert på Ishikawa Goemon, den berømte tyven avbildet i japansk folklore. De første par spillene presenterte ham som denne tyven, men etterfølgende spill gjorde ham til din gjennomsnittlige spillet-helten. Denne historien er ikke særlig kjent i utlandet, og ser på hvordan så få oppføringer i serien ble utgitt utenfor Japan.
Det har vært dusinvis av spill som spenner over flere systemer som starter med arkader, og deretter videre til NES, SNES, Nintendo 64, Game Boy, DS, både PlayStation 1 og 2, og til og med mobil. Det var også en anime-serie. Bare fire av de ni titlene gjorde det på grunn av Konami som sier at disse spillene var for spesifikke for det japanske markedet. Likevel likte jeg spillene som gjorde det her.
Hva satt Goemon bortsett fra andre videospillhelter var hans valgfrie våpen. Han brukte ikke tradisjonelle spillvåpen som sverd eller våpen. I stedet merket Goemon et japansk røykrør for å pummel baddies med. Som barn gjorde jeg aldri veldig mye å tenke på hvor latterlig noe sånn var. Jeg likte turen.
Mens det har vært flere arcade- og NES-titler som dateres tilbake til midten av åttitallet, var det første spillet å få det til å bli Ganbare Goemon: Yukihime Kyuushutsu Emaki for SNES. Dette ble selvfølgelig omdøpt til noe mer passende for amerikanske publikum, Legenden om den mystiske ninjaen.
Sammen med denne lokaliseringen kom forferdelige oversettelser for hovedpersonene Goemon og hans hammer toting pal, Ebisumaru. De fikk navnene Kid Ying og Dr. Yang, de mest generiske navnene noen kunne gi to asiatiske tegn. Heldigvis beholdt de andre støttende tegnene i serien, Yae og Sasuke, deres opprinnelige navn.
Legenden om den mystiske ninjaen var en fantastisk topp-down action plattformspiller med et latterlig tomt om å lagre ninja-katter og en prinsesse fra Otafu-hæren, en gruppe mime- og klovneforfalskere. Jeg brukte mange timer på å spille dette spillet vokser opp og var selvfølgelig umiddelbart interessert i evolusjonen på Nintendo 64.
Mystisk Ninja Starring Goemon var det neste spillet for å gjøre det stateide og vil alltid være et av mine favorittspill. Det var et stort spredt 3D-actionspill som på mange måter var min Ocarina of Time før Ocarina of Time kom ut.
Det delte mange lignende elementer til Zelda spill. Hjerter ble brukt som helse og å samle fire heldige katter ville øke helsen din. Det var flere fangehuller fulle av puslespill med store sjefer som venter på slutten og et helt gigantisk verdenskort for å utforske. I enkelte deler gikk det utover Ocarina of Time ved å ha gigantiske rollerskating robot seksjoner som fører til fantastiske første person mech kampene. Det var også et dumt tomt der Goemon må stoppe en gruppe kjent som Peach Mountain Shoguns, fra å omdanne hele landet til Oedo til et kunstkunstteater hvor de skal spille.
Det var fullt av hakkede oversettelser og brutt engelsk, men var fortsatt et mektig morsomt spill for sin tid. Det var en annen Goemon spill utgitt i USA for Nintendo 64 og et Game Boy-spill, men jeg var ikke så opptatt av de som de to første spillene.
Så, hva skjedde med Goemon?
Det var en ganske populær serie i Japan, men det siste spillet å komme seg ut der, var for Nintendo DS i 2005. Siden da har Goemon bare blitt brukt som et tegn for Pachinko-maskiner i japanske arkader og gamblinghuller.
Det er en av mange serier glemt av Konami gjennom årene, sammen med Twinbee og Parodius. Goemon gjorde nylig en komo i Super Bomberman R som DLC, men det er ikke nok. Etter tretten år fortjener han et comeback. Jeg ville elske en ny 3D Goemon spill som ligner på hans første utflukt på Nintendo 64. Det virker som Konami har dratt de fleste av sine unike og fargerike tegn til fordel for edgier-spill som Metal Gear. Det kan ikke ha vært en stor installasjonsbase for Goemon utenlands, men nisje spillere vil sannsynligvis sette pris på en ekstra oppføring i denne serien. Jeg vet jeg ville.
Men det er forståelig, hvorfor så få spill var lokalisert som mange innlegg dykker inn i rart territorium som dressing det er mannlige figurer i ballettdrakter og kaninmenn som prøver å vestligisere Japan. Men USA har oppvarmet seg til oddball titler gjennom årene som Katamari Damacy og Hatoful kjæreste så Goemon er ikke så langt der ute for folk å få.
Forhåpentligvis vil vi en dag se Goemon serier går tilbake til spillverdenen i en eller annen form, og med et visst mirakel gjør det det til for fans og nykommere. Jeg er sikker på at det er folk der ute som aldri vil glemme en slik morsom og merkelig serie. Goemon trenger å hoppe ut av disse Pachinko-maskiner og tilbake på TV-skjermer. Gjør det skje, Konami!