Årstider etter høst og tykktarm; En feilaktig, men mesterlig komposisjon

Posted on
Forfatter: Virginia Floyd
Opprettelsesdato: 13 August 2021
Oppdater Dato: 15 November 2024
Anonim
Årstider etter høst og tykktarm; En feilaktig, men mesterlig komposisjon - Spill
Årstider etter høst og tykktarm; En feilaktig, men mesterlig komposisjon - Spill

Årstider etter høst er en puslespillplattform som ble utviklet av Swing Swing Submarine og publisert av Focus Home Interactive. Det fokuserer på en mystisk "frø" som har en rev for å bidra til å samle evnen til å manipulere hver sesong fra hver av de "foresatte".


Hvis du legger merke til at jeg er vag, så er det med vilje fordi jo mer jeg forteller deg om dette spillet, desto mer vil jeg ødelegge for deg totalt, og jeg vil ikke gjøre det. - Å, du barker også mye som en søt liten rev og løper gjennom skogen, jeg kan fortelle deg så mye siden det ikke ødelegger noe.

Spillet dreier seg om deg å få vaktmesterens evner og bruke hver sesong til din fordel. Oftere enn ikke, må du endre sesongen minst én gang for å løse et puslespill. Puslespillene starter enkle, men blir stadig vanskeligere mens du utvikler seg gjennom hele historien. Mesteparten av denne mystiske historien blir fortalt av en upålitelig forteller, så det er opp til deg å finne ut visse ting.

Tross alt er du en rev; Prøv å bruke din hurtige vidd for å løse disse vanskelige problemene. Vel, du trenger ikke å være rask per si. Det er ingen måte å dø i dette spillet annet enn å falle i noen groper i ulike deler av bestemte nivåer. Selv da skjønt, det er ikke som om du får et spill over, blir du bare sendt tilbake til et sjekkpunkt.


Dette er ikke den typen spill som er ment å være en utfordrende puslespillplattform, det er et slags spill som vil at du skal oppleve hva den har å tilby, i all sin skjønnhet og prakt. Vel, for det meste, er det en del nær slutten av spillet som involverer ildfluer som har hatt flere walkthroughs dedikert til det.

Hvorfor? Dens på grunn av hvordan spillet på en eller annen måte formidler det du trenger å gjøre og ikke formidler hva du trenger å gjøre. Oppløsningssystemet når det jeg liker å kalle toppet av plattformspring, bjeffer og backtracking.

Tenk deg et spill som går ut av veien for å imponere deg med kunstretning, musikk og atmosfære, og prøver å fortrylle deg i verden den bygde. Det er hva Årstider etter høst gjør et spill som har vært i produksjon siden 2012. Hvert stykke av verden er som en elegant penselstrøk på tvers av et lerret, og det ser ut til å være hva kunstdesignet var på. Det er som om det er en akvarellmaleri som bare er klar til å bli innrammet med hvert nytt område du befinner deg i. Når du endrer en sesong, farger du bare på skjermen og endrer hele scenen ned til bokstav.


Ingen stein blir uforandret når du bytter fra vår til vinter og alt blir blanketed i hvitt, pulverisert, snø, noe som gir deg muligheten til å gå over frosset vann. Noen puslespill må løses med flere årstider i tankene, for eksempel å heve vannstanden om våren og gjøre dem tørke opp om sommeren, de er enkle og lite berørt slik, ting som faktisk skjer i sesongene som bidrar til å gjøre denne verden hva det er.

Det hjelper også at revet, skapningen du kontrollerer, virker og beveger seg som en rev, selv når du ikke har direkte kontroll over det. Designerne benyttet seg av sitt kroppsspråk til å antyde at reven vet mye mer om historien og denne verden enn at den lar seg slippe. Det hjelper også at alt du gjør er ledsaget av et fantastisk snororkester som fortjener en roserende applauslook for arbeidet de gjorde på dette.

Årstider etter høst klarer å gjøre seg til en levende, pustende verden av spillerens samspill med den. Før utforskningen din virker verden stagnerende, nesten morose. Når du går på et nivå, begynner det imidlertid å komme til liv, med hver handling du tar forandrer verden rundt deg på en eller annen måte. Nei, det er ikke noen form for moralske valg, men det er flere miljøvalg.

Miljøet er lerretet ditt, og hver gang du bytter det, dypper du penselen inn i maling og maling. Livet blomstrer fordi du er der for å hjelpe sparke starte det, noe som ikke er noe gjort veldig ofte utenfor nisje indie titler det virker.

Det er noen kjennskaper til Årstider etter høst det, avhengig av hvem du spør, enten nyter det eller ikke, hvorav de fleste involverer den overordnede fortellingen. Det har en sak av "Kongens retur"Der det er flere" mulige endinger "som forfalsker deg til ikke å være den virkelige slutt på spillet.

Den første var forutsigbar, men senere kommer det til det punktet der det kan være gitter for noen spillere. Spesielt med tanke på at spillet er klar over denne mulige narrative dårskapen og går "Jeg er ikke ferdig ennå" eller "Din historie er ikke ferdig ennå." Jeg tok meg selv bare med det når spillet tilsynelatende hadde nådd sitt klimaks når det viste seg at det ikke var gjort i det hele tatt. Det kom til det punktet der du spør "er vi der ennå" ville ha vært en god prestasjon for å tjene i damp.

Interessant nok, forteller spillet bare deg halvparten av historien og forventer at du skal finne den andre halvdelen kastet i hele villmarken som fungerer for det meste. Historien var veldig lineær, gå fra punkt A til B, lære historien, forstå hva du trenger å forstå.

Deretter gir det deg et lignende system der du lærer den samlede historien, men du må ta en magisk reise inn i underbeløpet av hvert nivå for å få de viktige bitene og delene av backstory, noe som gir vår tynnslørte antagonist en solid motivasjon for å gjøre de tingene de gjør.

Dette fungerer i teorien, det virket i transistor og bastion ganske bra. Men med Årstider etter høst, Den antagonistiske kraften ligner et petulant barn. Et barn som har en luft av "ikke fortell meg hva jeg skal gjøre" om seg selv. Dette ville ikke være kjent uten disse ekstra bitene av historien, som er veldig mye utenfor banket banen.

Du kan bla gjennom transistor og fremdeles finne viktige historiebiter hvis du svinger litt til venstre eller høyre, i stedet for å gå rett. I Årstider etter høst, du må gå ut av veien for å få viktige karaktermotivasjoner som ville vært svært nyttige å ha sammenvevd i hovedfortellingen, i stedet for litt underforstått av tonen.

Perturbing poeng til side, Årstider etter høst er en fantastisk opplevelse som fortjener ros og adulation fra alle sider. Tenk på det som en feilaktig, men likevel mesterlig utført symfoni som bare setter seg der ute for publikum, en som burde bli husket gjennom tidene for sammensetning og innvirkning.

Gjennomgå kopi levert av utgiveren, Focus Home Interactive.

Vår vurdering 9 Årstider etter høst er en feilaktig, men mesterlig utført symfoni. Vurdert på: PC Hva våre vurderinger betyr