Innhold
Som spillutviklere eksperimenterer med et økende utvalg av betalingsmodeller, blir spillerne mer og mer forvirret av det forvirrende minefeltet på betalingsalternativer. Spillerforvirring kan bli ytterligere sammensatt av bruk av forskjellige krypterte akronymer og forkortelser kastet rundt uten noen forklaring *.
Det som følger er et raskt forsøk på å klargjøre F2Pene dine fra P2Ws og L2Ps.
Pay-to-Play (abonnement)
Den tradisjonelle betalingsordningen for Massively Multiplayer Online Games [MMOs], som involverer en vanlig betaling, vanligvis månedlig, som gir spilleren full tilgang til alle spillfunksjoner. Av alle tilgjengelige betalingsalternativer krever abonnementsspillet den mest kundenes forpliktelse. Ofte ledsaget av et engangsoppkjøp av det innledende spillet, er den abonnentspilleren mer sannsynlig å forbli aktiv i spillet for å få pengene sine verdt, noe som fører til sunne, vedvarende samfunn og skattemessig håndhevet merkevare lojalitet.
eksempler: World of Warcraft, EVE Online
Kjøp-til-spill (B2P)
Betalingsmodellen som er mer vanlig for single-player titler, har funnet økende suksess med MMO-titler. Kunden kjøper spill, kunde spiller spill - ingen videre transaksjoner kreves. Dette har fordelene ved å oppmuntre litt spillers lojalitet på grunn av investering uten de vanlige krav til et vanlig abonnement. Valgfritt nedlastbart innhold [DLC] og forfengelighet kan være tilgjengelig for å generere ekstra inntekter gjennom mikrotransaksjoner [MT].
eksempler: Guild Wars 2, Den hemmelige verden
Free-to-Play (F2P / Freemium)
Free-to-Play-modellen gir spilleren ubetalt tilgang til spillmiljøet. Selv om det ikke kreves økonomisk forpliktelse fra spilleren, er det ofte fordeler med å benytte seg av mikro-transaksjon eller premiekonto-alternativer (tross alt må utviklings- og vedlikeholdskostnader bli møtt på en eller annen måte). Selv om F2P-spillet i utgangspunktet er mer tilgjengelig, oppstår potensielle fallgruver fra potensielle betal-til-vinn (P2W) bekymringer og forbigående spillerbaser, noe som gjør det vanskeligere for lokalsamfunn å danne seg. Se også: Shareware (en populær distribusjonsmetode på 90-tallet, brukes til å levere en demo-del av et spill med betaling som kreves for full tilgang.)
eksempler: Planetside 2, Verden av tanker, Team Fortress 2
kick~~POS=TRUNC
Mens det teknisk sett ikke er en betalingsordning, kan det betraktes som sådan med tanke på den økende interessen fra etablerte studioer i å bruke det som startet som en indie oppstartsstøtteordning. Kickstarter-prosjekter ber om betaling fra enkeltpersoner interessert i ideen bak et uutløst og uutviklet spill. Dette krever det største spranget av tro fra forbrukerne, da det egentlig er et kjøp-til-spill-system uten å se det ferdige produktet. Flott for oppstart, men de store gutta bruker merkeloyalitet som løftestang.
eksempler: Godus, Star Citizen
Disse definisjonene er på ingen måte satt i stein, linjene mellom betalingstypene fortsetter å bli uskarpe når nettbransjen utvikler seg, men jeg håper dette har gitt noe avklaring for de dårlige sjeler som er forvirret av leksikonet til den moderne gameren.
Åh, og hvis du tror jeg hadde glemt L2P, burde du virkelig lære å spille.
* Jeg er fortsatt bitter (og mildt flau) at på 90-tallet tok det meg måneder å finne ut hva i helvete en MMORPG var.
Kilder: Wikipedia
BESbswyBESbswyBESbswyBESbswyBESbswyBESbswyBESbswyBESbswyBESbswyBESbswyBESbswyBESbswyBESbswyBESbswyBESbswyBESbswy
BESbswyBESbswyBESbswyBESbswyBESbswyBESbswyBESbswyBESbswyBESbswyBESbswyBESbswyBESbswyBESbswyBESbswyBESbswyBESbswy
Tittel Bilde: G4TV