Som langvarige fans av mytologi og småaktige tyranner med storvirksomhet, har vi alltid hatt spill som ga oss trengsler av gudfryktelige emner for å styre, ærefrykt og sende etter ønske. Skyward Collapse tar våre demigod-ambisjoner og oppover dem, forsterker det gamle ordtaket som med stor makt virkelig gir stor ansvar, og at mens det kan være mye moro, er det ikke lett å være en guddom.
Som med den siste indie-perlen, Reus, tar Skyward Collapse en standard (hvis forsømt) sjanger, gudspillet, og mucks om med noen av kjernekonseptene for å produsere noe friskt og unikt. Mens i de fleste gudspillene er spilleren opptatt av å lede en sivilisasjon til storhet og dominans, i Skyward Collapse målet er litt mer komplisert: stoppe dine greske og norske fag fra å voldsomt myrde hverandre samtidig som du sikrer at ingen av sidene blir slettet ved å mariudere banditter.
Ved første øyekast kan Skyward Collapse minne om spillere fra 2011s indie darling Bastion, med fliser som stiger for å skape en verden som ser ut til å være hengt i en gjengeløs tomrom. Likhetene slutter der, men. Skyward Collapse er et turbasert strategispill som krever nøye planlegging og gjennomføring dersom de to (veldig aggro) sivilisasjonene i din omsorg skal sameksistere. Når den utvikler seg, blir spillet en forsiktig balansehandling hvor spilleren må sørge for at begge folk er i stand til å forsvare seg, men ikke har en betydelig nok fordel for å overvinne sine rivaler.
Utover kjernens soldater konstruerer spillerne beleirmotorer, mytologiske dyr, og til slutt gudene selv for å kjempe for de to sivilbefolkningen, noe som fører til noen virkelig episke konflikter. Mens du alltid overvåker den stadig skiftende maktbalansen, må spillerne også kjempe mot Woes, katastrofale hendelser som kan skille ut et nøye planlagt landskap eller massakre dusinvis av enheter i blinkende øyne. Woes introduserer et tilfeldig element som sikrer at spillerne aldri føler seg fullstendig i kontroll over hendelser, og blir alltid utfordret til å tilpasse seg forholdene.
Kunstdesignen i Skyward Collapse er for det meste enkel og elegant, selv om noen av enhetene ser renere ut og er mer nøye utformet enn andre. Terrengsfunksjonene er ganske universelt attraktive, og plunking ned nye fliser for å utvide det flytende kontinentet er veldig tilfredsstillende. Animasjonene, derimot, er hovedsakelig bare statiske 2D sprites som glir langs eller kolliderer med hverandre, noe som ser litt clunky ut, men bidrar til en visuell estetikk som minner om bordtennisminier eller brettspill. Det er absolutt ikke en grafisk tour-force, men for det meste er kunsten brukbar eller tiltalende nok til ikke å komme i veien for spillingen.
Skyward Collapse er et feilaktig, men morsomt nysgjerrighetsstykke som er mer enn i stand til å distrahere spillere i flere timer, og har fordelen av å være en annen opplevelse hver gang du spiller. For strategi-fans, eller fans av Arcen Game's tidligere arbeid (som A Valley Without Wind-serien), er det enkelt å anbefale.
Vår vurdering 7 Et gudspill med hjerte, Skyward Collapse lærer oss at det noen ganger er bedre å bevare enn å ødelegge